Prøve orientering

Enkelt forklart kan orientering deles i fem grunnmoment 

Ved å ha kunnskap om disse og bruke dem i naturen vil du enklere klare å finne frem i skogen. 

  1. Forstå hvor på kartet du er og hvor du skal
  2. Orientere kartet mot nord
  3. Velge og planlegge veien/veivalget
  4. Gjennomfør planen, og kontroller at du er på rett vei
  5. Finne posten

 Lær deg de grunnleggende momentene ved å se på disse filmene: her


Lær mer om orientering
Aktuelle lenker:   

 

KARTET

opplæring-video-1.jpg

 

 PLANLEGG DITT VEIVALG

opplæring-video-2.jpg

 

ORIENTER DEG FRAM

opplæring-video-3.jpg

 

 

Kartet

Orienteringskartet er veldig detaljert gjengivelse av virkeligheten som inneholder spesielle symboler og farger. Dette kalles karttegn, og er felles over hele verden. 

Karttegn

 karttegn.jpg

 Karttegn for begynnere
Dette arket viser de mest brukte karttegnene

 Alle karttegnene
Oversikt over alle tegnene du kan finne på et orienteringskart.


Orienteringsløype

Under kan du se to orienterings-løyper, den ene skogsorientering og den andre sprintløype i urbant miljø. Begge løyper har inntegnet start (trekant), poster (ringer) og mål (dobbeltringer) og strek mellom hver post. En slik orienteringsløype er den vanligste formen for orientering. Postene tar en i nummerordning. Laveste nummer først.


Løype i skog

løype-1.jpg

 

Sprintløype i gate/by

løype-2.jpg

 


Målestokk

 Når en gjengir virkeligheten på et kart, forteller målestokken forholdet mellom en avstand på kartet og den tilsvarende avstanden i virkeligheten.

 For orienteringskart er det snakk om målestokker fra 1:4 000 til 1:15 000.

 Det innebærer at 1 centimeter på kartet er henholdsvis 40- og 150 meter.

I sprintløp benytter en målestokk 1:4 000. Ved orientering i skogen er det oftest på kart i målestokk 1:10 000, men også 1:7 500 for nybegynnere, barn og eldre.

 Historisk var det slik at en løp orientering på kart i målestokk 1:50 000, men da en begynte å lage spesialkonstruksjoner til bruk under orienteringsløp og trening, fikk en kart først i målestokk 1:15 000 – på slutten av 1970-tallet.

På 1990-tallet begynte en å løpe kort-, mellomdistanse og stafett på kart i målestokk 1:10 000.

 

Postbeskrivelse

Postbeskrivelsen gir detaljert informasjon om løypa og postene.

Postbeskrivelsen beskriver terrengdetaljen posten ligger ved (stor stein, høydepunkt etc.) og hvilket kodenummer den enkelte posten har.

Når posten du finner i skogen har samme kodenummer som postbeskrivelsen på kartet, vet du at du har kommet til riktig post.

For nybegynnere er postbeskrivelsen skrevet i norsk tekst. Når en kommer opp på et høyere nivå, er postbeskrivelsene gitt ved internasjonale symboler og tegn. Se eksempel nedenfor.

Postbeskrivelsen er trykt på kartet. Noen ganger får du den også løst ved starten og kan putte den i en medbrakt postbeskrivelsesholder.

 

Alt om postbeskrivelser ser du: her

postbeskrivelser.jpg



Kompasset

Tommelkompass og linjalkompass

 Det er to typer kompass som benyttes under orientering; tommelkompass og linjalkompass. De fungerer begge fint – både til konkurranse og trening  og det er en smakssak hva en foretrekker.

 De fleste benytter likevel tommelkompass under konkurranse, for da lettere «å få kompasset ned på kartet» - og ha kartet orientert mot nord på en enkel måte.

 Tommelkompass

tommelkompass.jpg

Linjalkompass

platekompass.jpg

 

I denne filmen kan du lære mer om hvordan du bruker kompasset: her

jente-med-kart.png

 

Kompasskurs
Dette arket beskriver hvordan du går fram for å ta ut kompasskurs med linjalkompasset.

 


 Klasser og løypetilbud

I orientering finnes det klasser fordelt på kjønn og alder, og det er ordinære klasser for alle fra 9 til 95 år.

På de fleste o-løp finnes ulike løyper du kan løpe avhengig av alder, kjønn, ferdighetsnivå og hvor godt trent du er.

Den første gangen du skal velge en løpsklasse er det lurt å få hjelp av erfarne orienteringsløpere som vet hvilke utfordringer som venter på de ulike nivå.

Nivåene deles inn i N, C, B og A.

Det er vanlig å begynne å løpe en “N-løype”. Dette er klassen for nybegynnere. En “C-løype” er litt vanskeligere. Etter dette kommer “B-løype”, mens det vanskeligste nivået kalles “A-løype”.

Nærmere forklaring på løypenivåene i o-løp kan du lese: her

Valg av klasse:
“D” betyr “damer”/jenter og “H” betyr “herrer”/gutter.  For eksempel er klasse D15-16 for jenter 15 og 16 år og tilsvarende for gutter H15-16. 

For helt ferske o-løpere finnes en klasse kalt N1-Åpen, åpen for alle aldre, men spesielt tilrettelagt for barn opp til 12 år. Her er det lov til å løpe flere sammen eller ha med seg en voksen ledsager. For mange er dette den riktige klassen å løpe i fram til en føler seg trygg nok til å løpe alene.

I de fleste o-løp er det åpne klasser med direkte – løyper på ulike nivå og løypelengder.  

Er du f.eks. gutt, 13 år og nybegynner, vil riktig klasse være N2-åpen 9-16. Når du får litt erfaring, kan du begynne å løpe C-åpen 10-16 til du føler deg klar for å prøve deg i ordinær klasse H13-14 som har B-nivå på løypa.
 
Se også brosjyren: Riktige løyper for barn , unge og nybegynnere i alle aldre
 

Brosjyren beskriver hva som kjennetegner en god løype , hva en kan forvente av utøvere på N-, C-og B- nivå, samtidig som den gir tips til løypelegging. Det er også noen råd til hvordan en kan tilrettelegge for parautøvere.
  

 

Fire ulike grener

Orienteringsidretten består av fire ulike grener.

 

Fot-orientering – eller ”vanlig” orientering er den grenen, innenfor Orienteringsforbundet, som er desidert størst og som navnet tilsier skjer orienteringen til fots. Det finnes pr i dag seks konkurranseformer i orientering: sprint, mellomdistanse, langdistanse, ultralangdistanse, stafett og natt. Det arrangeres hvert år om lag 1.000 åpne konkurranser, i fotorientering, med til sammen 300 klubber over hele landet som arrangører. 


Skiorientering – orientering med ski på beina, eller skiorientering foregår i et område hvor det er kjørt opp et stort nett med skiløyper, av ulik kvalitet – gjerne løyper som er oppkjørt med skuter. Når en har forskjellig kvalitet på løypene (både skuterspor og vanlige skiløyper), som en skal ta seg frem i på ski – samtidig som en leser kart – blir det utfordrende og intensivt.

Kartet som brukes i skiorientering er det samme som i orientering, men her legger en vekt på fremstille kvaliteten på skiløypene – som forteller hvor fort en kan gå/kjøre – de ulike stedene.

Store skiløyper er markert som grønne heltrukne linjer (best kvalitet), deretter blir kvaliteten dårligere for grønne streker og grønne prikker er løyper/skuterspor av dårligste kvalitet (mest krevende å ta seg frem).

For å gå skiorientering treger du ski – gjerne korte skøyteski, som er lettere å gå med i skuterløyper. Og staver, som også er litt kortere enn tradisjonelle staver som en bruker til å skøyte på ski.

 I tillegg trenger du kartstativ til å ha på magen, hvor en har kartet under konkurransen.

 

Sykkelorientering er en ganske ung idrett i Norge, men den er både eldre og mer populær lengre nedover i Europa. Det er en fartsfylt idrett, hvor det handler mye om å ta gode veivalg og ta kjappe beslutninger i stikryssene.

Kartet som en bruker under sykkelorientering er den samme som i vanlig orientering, men det som er viktigst for de som skal bruke den til sykkelorientering, er at stier og veier er korrekt fremstilt i forhold til hvor fort en kan sykle på dem.

Under sykkelorientering bruker en terrengsykler i «racing»-modell.

For å lese kartet bruker en kartstativ som en setter på styret på sykkelen.

Du kan få kjøpt dette her: http://www.nordenmark.com/

 

Presisjonsorientering – I presisjonsorientering er det evnen til å løse orienteringsoppgaver ved hjelp av kart og kompass som teller. Oppgavene er vanligvis fordelt på en løype på mellom 2-3 km. Du får en romslig maksimaltid til å gjennomføre orienteringsoppgavene, slik at det fysiske konkurransemomentet er så godt som borte. Underlaget i løypa skal alltid være slik at rullestol, sykkel og barnevogn skal komme frem.


Orienteringsoppgavene består av en postring og en postbeskrivelse som er markert på kartet. Til hver oppgave er det plassert 1-5 postskjermer i terrenget. Du skal uten å forlate stien/veien finne ut hvilken postskjerm i terrenget som er plassert riktig ut i fra postringen og postbeskrivelsen på kartet. Du får poeng etter antall rette svar på oppgavene, og deltagerne med flest korrekte svar vinner.


Det finnes løyper tilpasset alle nivåer, fra de helt enkle nybegynnerløypene til de mer avanserte elite løypene der evnen til å lese kartet presist blir satt på prøve.

 

Les om grenene: her

 

Konkurranseformer

De fleste orienteringsløp foregår i skogen, men det er også noen løp i parker eller byområder.

Det er også ulike løypelengder på ulike o-løp, vi skiller mellom sprint-, mellom-, lang og ultralangdistanse.

De kanskje mest krevende orienteringsløpene er nattløp, men dette er for erfarne løpere.

Sprint er den korteste og mest intensive konkurranseformen. Mange poster, kjappe beslutninger og små marginer er stikkord. Gjerne enkel orientering som blir vanskelig på grunn av høy fart. 15 minutters vinnertid. Sprint foregår ofte i by- eller parkmiljø.

Mellomdistanse mange poster og teknisk utfordrende. Vinnertid på rundt 30 minutter.

Langdistanse preges av lengre strekk der veivalgene er viktige. For utøvere på elitenivå er vinnertidene her opp mot 90 minutter.

Ultralang er orienteringens maratondistanse, der fysikk og veivalg er avgjørende. Vinnertiden på denne distansen er 2 – 3 timer.

Natt er den distansen/øvelsen som er omgitt av mest myter. Det minner om langdistansen i karakter, med lange strekk – hvor veivalgene er avgjørende. Men da det foregår i nattemørket, kan det være veldig krevende.

I tillegg er det stafetter i ulike varianter. 

Prinsippet er likt for alle løp; det er om å gjøre å ta seg raskest mulig gjennom terrenget ved hjelp av kart og kompass.

Se mer informasjon om hvordan orienteringsløp foregår: her

 

 

Utstyr
Du trenger ikke mye utstyr for å prøve deg på orientering. Følgende er anbefalt:
     
Kompass er basisredskapet som du bør ha med deg enten du skal delta på orienterings-konkurranse eller på TurOrientering.

     
Tidtakerbrikke
. For å delta på orienterings-konkurranser trenger du en såkalt tidtakerbrikke. På de første konkurransene kan du leie en fra arrangøren. Etterhvert anbefales det å kjøpe en egen tidtakerbrikke via Idrettsbutikken.no. 

brikke.jpg


Godt fottøy og bekledning som ikke blir tungt når det blir fuktig/våt.
Merk at ved konkurranser i skogen er det påbudt å benytte lang bukse slik at bena er helt dekket. Du kan ha korte ermer/t-skjorte.

 

 

Vis hensyn ved orientering i naturen – vi er gjester

 Som o-løpere er vi gjester i naturen. Naturen er vår idrettsarena, men samtidig er det også et levende miljø for planter og dyr. Det innebærer at vi må vise hensyn.

Gjest i naturen
Dette arket beskriver hvilke rettigheter og plikter du har når du ferdes i naturen.


Selv om vi i Norge har allemannsrett for ferdsel i naturen, må vi ha respekt for grunneiere og deres interesser.

 Se mer om dette i dokumentene nedenfor:

Lover om ferdsel i utmark

Avtale om retningslinjer for o-idrettens forhold til naturmiljø og rettighetshavere